Noen selskaper starter med en grundig markedsanalyse. Andre begynner med et ønske om å bygge noe man selv savner.

For Frank Walton startet reisen lenge før den første brillen ble solgt.

Da jeg studerte finans og økonomi ved Bocconi University i Milano, visste jeg allerede én ting: Jeg ønsket å bygge min egen bedrift. Jeg visste bare ikke hva slags selskap det skulle være.

Valget av finansstudier handlet derfor ikke om en drøm om en karriere i bank eller finans. Det handlet om å forstå hvordan man bygger en virksomhet. Jeg tenkte at økonomi i det minste var en retning som ville være nyttig, uansett hva jeg endte opp med å skape.

Likevel gikk tankene stadig tilbake til ett produkt.

Jeg hadde alltid vært fascinert av den klassiske professorstilen fra amerikanske universiteter på 1960-tallet – særlig de kraftige acetatinnfatningene med runde former. Jeg husker spesielt forelesere fra Harvard og Yale som hadde denne tidløse stilen. Navnet «Frank Walton» oppsto faktisk ved at jeg satte sammen to navn som representerte nettopp dette uttrykket og den følelsen jeg ønsket å bygge et merke rundt.

Etter hvert brukte jeg mer tid på å utvikle forretningsideen enn på selve studiene. Mens andre jobbet med eksamener, satt jeg og skrev businessplaner, undersøkte fabrikker, lærte om materialer og prøvde å forstå hvordan man faktisk kunne bygge et internasjonalt merke fra bunnen av.

Jeg visste ikke om prosjektet kom til å lykkes.

Jeg visste bare at jeg måtte prøve.

Fra businessplan til de første brillene

En idé er verdiløs hvis den aldri blir til et produkt.

De neste månedene handlet derfor om én ting: å lære en bransje jeg ikke kunne noe om.

Jeg begynte å kontakte fabrikker, studerte hvordan briller faktisk blir produsert og lærte meg alt fra bunnen av. Forskjellen mellom ulike typer acetat, hengsler, overflatebehandlinger og produksjonsmetoder var helt ukjent for meg da jeg startet.

Det var ingen oppskrift å følge.

Hver e-post, hver prøve og hver feil gjorde at jeg lærte litt mer.

Jeg brukte utallige timer på å finjustere detaljer som de fleste aldri legger merke til. Tykkelsen på innfatningen. Formen på stengene. Vinkelen bak øret. Fargespillet i acetaten. Små justeringer som til sammen avgjorde om brillen føltes billig eller eksklusiv.

 

Etter hvert begynte de første prøvene å komme.

Noen modeller ble nesten perfekte med én gang.

Andre måtte tegnes om flere ganger før de ble slik jeg hadde sett dem for meg. Hver prototype lærte meg noe nytt, og mange av modellene kom aldri lenger enn til prøvestadiet.

Samtidig handlet det ikke bare om å utvikle brillene.

Jeg ønsket å bygge et merke.

Derfor designet jeg alt rundt produktet også. Eskene, etuiene, pusseklutene og emballasjen skulle gi den samme følelsen som brillene. Målet var at hele opplevelsen skulle føles gjennomført fra det øyeblikket kunden åpnet pakken.

 

Etter måneder med produktutvikling var det endelig klart for neste milepæl.

Den 30. april 2014 gikk Frank Walton live på nett.

Det var ingen stor lansering, ingen investorer og ingen markedsføringsbudsjett.

Bare en nettbutikk, en kolleksjon jeg hadde brukt utallige timer på å utvikle, og håpet om at noen der ute ville like det jeg hadde skapt.

Den første versjonen av frankwalton.no, lansert 30. april 2014.

Etter måneder med produktutvikling var det endelig klart for neste milepæl.

Den 30. april 2014 lanserte jeg Frank Walton på nett.

Det var ingen stor lanseringskampanje eller markedsføringsbudsjett. Nettbutikken gikk ganske enkelt live med den første kolleksjonen.

Omtrent tre timer senere kom den første bestillingen.

Den første kunden husker jeg fortsatt godt. Ikke fordi ordren var stor, men fordi den viste at det faktisk fantes mennesker som likte produktet nok til å kjøpe det.

Den første store investeringen

Nesten alle fabrikkene hadde høye minimumsbestillinger. De fleste modellene måtte produseres i minst 300 eksemplarer, uansett om du var et internasjonalt merke eller en student som skulle lansere sitt første selskap.

Jeg hadde derfor to valg.

Enten kunne jeg redusere kolleksjonen kraftig, eller så kunne jeg satse fullt.

Jeg valgte det siste.

Da den første ordren var klar, endte den på nesten 6 000 briller.

I dag ville jeg aldri gjort det på den måten. Med erfaringen jeg har nå, ville jeg startet med langt færre modeller og testet markedet først.

Men i 2014 visste jeg ikke bedre.

Jeg trodde at hvis jeg først skulle bygge et merke, måtte kolleksjonen være stor nok til å fremstå som et ordentlig brillemerke fra første dag.

Det var en enorm investering, og sannsynligvis den største økonomiske risikoen jeg hadde tatt i livet.

Da containeren med brillene endelig kom frem, var følelsen todelt.

På den ene siden var det utrolig å se måneders arbeid bli til ekte produkter.

På den andre siden stod jeg plutselig med tusenvis av briller som faktisk måtte selges.

Det var ingen investorer som ventet på resultatene.

Ingen stor organisasjon.

Bare meg.

Samtidig hadde jeg vært opptatt av én ting helt fra starten.

Jeg ønsket ikke bare å lage gode briller.

Jeg ønsket å bygge et merke folk kunne kjenne igjen.

Derfor brukte jeg nesten like mye tid på detaljene rundt produktet som på selve brillene. Esker, etuier, pussekluter og emballasje skulle gi den samme følelsen av kvalitet som innfatningene.

 

Butikk på Grünerløkka

Selv om nettbutikken var lansert, hadde jeg alltid sett for meg at Frank Walton også skulle ha en fysisk butikk.

Valget falt på Grünerløkka.

Det var her jeg mente kundene var. Folk som satte pris på design, kvalitet og produkter med en historie. På den tiden var området allerede kjent for små, uavhengige konsepter, og jeg følte at Frank Walton passet naturlig inn.

Å åpne en butikk var et stort steg. Plutselig handlet det ikke bare om å utvikle produkter og sende ordre. Nå skulle kundene kunne komme inn, prøve brillene og oppleve merkevaren på nært hold.

Det var utrolig å se mennesker komme inn døren og prøve en kolleksjon som bare måneder tidligere hadde eksistert som skisser og prøver fra en fabrikk.

Hver kunde ga verdifulle tilbakemeldinger. Jeg lærte hvilke modeller folk ble trukket mot, hvilke farger som fungerte best, og hva som faktisk betydde noe når noen skulle velge et par briller.

Den innsikten kunne ingen markedsundersøkelse gitt meg.

Fra butikken begynte Frank Walton å vokse.

Flere optikere tok kontakt. Nye forhandlere kom til, og merkevaren fikk gradvis fotfeste både i Norge og etter hvert internasjonalt.